wordify
bokmålsordboka
termin
SUBSTANTIV
Tysk, av latin terminus ‘grense’
Avgrenset tidsrom
Et studieår kan være oppdelt i terminer eller semestre
Undervisningstermin, eksamenstermin
Fastsatt tidsfrist, forfallsdag
Rentetermin, skattetermin
Avdragene er fordelt på fire terminer
Om gravide:
Hun skal etter beregningen føde 3. mai
Hun har termin 3. mai
Beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen en viss frist (termin 2)
terminal
SUBSTANTIV
Engelsk, av latin terminus; jamfør termin
I samferdsel: endestasjon, samlestasjon
Bussterminal, godsterminal, postterminal
Datautstyr til å legge inn informasjon i og til å hente ut informasjon fra en sentral datamaskin
Tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal
terminus
SUBSTANTIV
Middelalderlatin ‘begrepsavgrensning, definisjon’, fra latin ‘grense’
term
Tidspunkt som danner en grense
Terminus ad quem
Tidspunkt som noe regnes til
Terminus ante quem, ante quem non
Tidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran
Terminus post quem, post quem non
Tidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter
terminliste
SUBSTANTIV
I idrett: liste over kamper eller konkurranser i løpet av en sesong
nynorskordboka
termin
SUBSTANTIV
Frå tysk av, latin terminus ‘grense’
Avgrensa tidsrom
Fastsett tidsfrist, forfallsdag
Betalingstermin
Sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan ein viss frist
terminal
SUBSTANTIV
Engelsk av, latin terminus; jamfør termin
I samferdsle: endestasjon, samlestasjon
Bussterminal
Godsterminal
Postterminal
Apparat (av eit tastatur og ein skjerm) der ein legg inn informasjon til og hentar informasjon frå ein sentral datamaskin
Dataterminal
terminalområde
SUBSTANTIV
I anatomi: endeområde
Terminalområdet for nervefibrar
terminaloperatør
SUBSTANTIV
operatør av dataterminal; jamfør EDB-operatør