bokmålsordboka
term
SUBSTANTIV
Engelsk, fra latin terminus ‘grense’; samme opprinnelse som terminus
Ord eller uttrykk som har en fast avgrenset betydning og er knyttet til et bestemt emne eller fagområde, fagord, faguttrykk
termalkilde, termalkjelde
SUBSTANTIV
Kilde som har vann med høyere temperatur enn årsmiddeltemperaturen på stedet
terme
SUBSTANTIV
Fra latin, av gresk ‘varme’
Mest i flertall:
Om eldre forhold: offentlig bad i Romerriket og antikkens Hellas
Caracallas termer
Varm kilde, mineralsk kilde med en naturlig temperatur på 20–50 °C
nynorskordboka
term
SUBSTANTIV
Engelsk, gjennom fransk terme, frå latin terminus ‘grense’; jamfør terminus
Ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde; fagord, faguttrykk, nemning
Omgrep som går inn i ei slutning
termalkjelde
SUBSTANTIV
Kjelde som har vatn med høgare temperatur enn middels lufttemperatur for eit år
termbank
SUBSTANTIV
Datamaskinelt lager av termar; sjå term
terme
SUBSTANTIV
Latin fleirtal thermae, gresk fleirtal thermai av therme ‘varme’; jamfør termal
Offentleg bad i Romarriket og det gamle Hellas
Varm kjelde, mineralsk kjelde med ein naturleg temperatur på 20–50 °C