wordify
bokmålsordboka
terminus
SUBSTANTIV
Middelalderlatin ‘begrepsavgrensning, definisjon’, fra latin ‘grense’
term
Tidspunkt som danner en grense
Terminus ad quem
Tidspunkt som noe regnes til
Terminus ante quem, ante quem non
Tidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran
Terminus post quem, post quem non
Tidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter
terminus ad quem
Tidspunkt som noe regnes til; Se: terminus
terminus ante quem, ante quem non
Tidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran; Se: terminus
terminus post quem, post quem non
Tidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter; Se: terminus
nynorskordboka
terminus
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin ‘avgrensing av omgrep, definisjon’, latin ‘grense’
term
Terminus technicus
(teknisk) term
terminus technicus
(teknisk) term; Sjå: terminus