wordify
bokmålsordboka
foreteelse
SUBSTANTIV
Fra svensk , opprinnelig ‘noe som viser seg’
Noe som fins; fenomen
En sjelden foreteelse
Uheldige foreteelser
fôre, fore
VERB
Norr. fóðra; av fôr
Gi fôr
Fôre hestene
Fôre opp
Oppdrette (dyr)
Fôre opp gris
mate
Fôre en datamaskin med opplysninger
Vi er blitt fôret med stoff om forurensning
fôre, fore
VERB
Samme opprinnelse som fôre; av fôr
Sy fôr i
Fôre en kåpe
Brukt som adjektiv
Fôrede hansker
I snekring: kle med dekkende lag
Fôre ut en vinduskarm
nynorskordboka
forete
VERB
Frå tysk; av for-
foreten
ADJEKTIV
tjukk, oppblåsen
forete seg
Ete seg sjuk; Sjå: forete