bokmålsordboka
fordra
VERB
Fra lavtysk; av for-
Holde ut; tåle, like
Jeg kan ikke fordra henne
Hun fordrar ikke trekkspillmusikk
fordragelighet
SUBSTANTIV
Leve i fred og fordragelighet
fordragelig
ADJEKTIV
Et fordragelig menneske
fordre
VERB
Fra lavtysk med betydning ‘føre fram’
Transportere utbrutt malm i gruve
Mer kan ingen fordre
Saken fordrer stor oppmerksomhet
nynorskordboka
fordra, fordrage
VERB
Frå lågtysk; av for-
Halde ut, tole, like
Eg kan ikkje fordra han
fordrar
SUBSTANTIV
Person som fordre i gruve
fordragelegheit
SUBSTANTIV
Leve i fred og fordragelegheit