wordify
bokmålsordboka
forby
VERB
Norrønt fyrirbjóða ‘by mot noe’; av for- og by
Ikke tillate; nekte
Jeg forbyr deg å gå dit
DDT er forbudt i Norge
Bigami er forbudt ved lov
Parkering forbudt
Det er forbudt å tråkke på plenen
hindre
Min samvittighet forbyr meg det
Forby seg selv
Være ugjørlig
forbygning
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; av for-
Vern, demning mot ras, flom og lignende
forbytte
VERB
Fra lavtysk; av for- og bytte
Bytte ved mistak
De forbyttet koffertene
forby seg selv
Være ugjørlig; Se: forby
nynorskordboka
forby, forbyde
VERB
Norrønt fyrirbjóða ‘by mot noko’; av for- og by
Ikkje tillate; nekte
Eg forbyr deg å gå dit
Forby sal av alkohol
Det er forbode
hindre
Samvitet forbyr meg det
Forby seg sjølv
Vere umogleg
forbygging
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av for-
Vern, demning mot ras, flaum eller liknande
forbyte
VERB
Frå lågtysk; av for- og byte
Byte ved mistak
Forbyte hanskar
Ta feil av; blande saman; forveksle
Eg forbyter dei to