bokmålsordboka
nekte
VERB
Trolig av nei
Si nei til, avslå, avvise
Nekte militærtjeneste
Nekte å gjøre noe
Ikke nekte seg noen ting
Tillate seg alt
Bestride riktigheten av, benekte
Det står ikke til å nekte
Det lar seg ikke nekte
Det kan du ikke nekte for
Den anklagede nektet seg skyldig
I grammatikk: uttrykke et negativt forhold, en nekting; som adjektiv i presens partisipp:
En nektende setning
nektelse
SUBSTANTIV
Det å nekte; nektende utsagn, avslag
I grammatikk: nektende ord eller partikkel, for eksempel ikke, u-
nynorskordboka
nekte
VERB
Truleg av nei; jamfør neitte
Seie, svare nei til, avslå (å gje), avvise
Blånekte
Nekte (blankt) å gjere noko
Nekte attval
Nekte militærteneste
Bli nekta servering på ein kafé
Ikkje nekte seg nokon ting
Tillate seg alt
Tvile på, gå imot, protestere mot
Den tiltalte nekta seg skuldig
Nekte (for) at det finst ein Gud (ikkje tru)
Nekte for at ein er redd
I grammatikk, i uttrykk
Nektande setning
Setning som inneheld nekting, nektingsord