wordify
bokmålsordboka
forbause
VERB
Fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’
forbløffe, forundre, overraske; jamfør forbausende
Resultatet forbauset dem
Det forbauser meg ikke
Ingenting forbauser meg lenger
Brukt som adjektiv
Se forbauset ut
Si med en forbauset undertone
forbauselse
SUBSTANTIV
overraskelse
Uttrykke sin forbauselse
Til vår store forbauselse dro hun til sjøs
forbausende
ADJEKTIV
Som forbause forbløffende
Ha en forbausende tålmodighet
Brukt som adverb
Forbausende lett
nynorskordboka
forbause
VERB
Gjennom bokmål, frå lågtysk ‘forvirre, forskrekke’
Gjere forundra, forstøkt eller forvirra; forbløffe, overraske; jamfør forbausande
Dette forbausar meg
Brukt som adjektiv
Ein forbausa vinnar
Sjå forbausa ut