bokmålsordboka
forundre
VERB
Fra lavtysk; jamfør for-
forundret, forundra
ADJEKTIV
Forbauset, overrasket
Bli møtt av forundrede blikk
Være forundret over noe
forundre seg
undres, lure på; bli overrasket av
Det forundrer meg ikke!
Han sluttet aldri å forundre seg over menneskene
Se: forundre
nynorskordboka
forundre
VERB
Frå lågtysk; av for-
forundre seg
undre, lure på; overraske
Forundre seg over noko
Han slutta aldri å forundre seg over naturen
Dette opplegget forundrar meg
Sjå: forundre