wordify
bokmålsordboka
forbløffe
VERB
Fra lavtysk ‘skremme’; av for-; beslektet med bløffe
Bringe ut av fatning; overraske
Uten å la seg forbløffe
Bli forbløffet
forbløffende
ADJEKTIV
Forbausende, uventet, uventa
En forbløffende likhet
Brukt som adverb
Forbløffende hurtig
nynorskordboka
forbløffe
VERB
Frå lågtysk ‘skremme’; av for-; samanheng med bløffe
Overraske sterkt
Bli forbløffa over noko
Han forbløffar heile fotballverda