wordify
bokmålsordboka
fløyten
ADVERB
Av nederlandsk gaan fluiten
fløte, fløyte
SUBSTANTIV
Norrønt flautir flertall ‘skum av sur melk’, opprinnelig ‘det som flyter oppå’
Fettrik bestanddel av melka
Jordbær med fløte på
Skumme fløten
Ta det beste
Ha fordel av det andre har gjort
fløyte
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk, trolig beslektet med latin flare ‘puste’
Rørformet blåseinstrument
Spille fløyte
Et musikkstykke for fløyte
Som etterledd i ord som:
blokkfløyte, seljefløyte, tverrfløyte
pipe til å blåse signal i
Fløyta gikk for full tid
Dommeren blåste i fløyta
nynorskordboka
fløyten
ADVERB
Av nederlandsk gaan fluiten
fløyt
SUBSTANTIV
Teig, remse (særleg av eng eller skog)
fløyt
SUBSTANTIV
Av fløyte
Flyting, fløyting, flot
Setje noko på fløyt
Kome i fløyt
flå på garn eller annan fiskereiskap
fart, tempo
fløyte
SUBSTANTIV
Norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’
Feittrik del av mjølk
Fløyten flyt opp
Skumme fløyten
Ta det beste
Ha føremoner av noko som andre har gjort