wordify
bokmålsordboka
flor
SUBSTANTIV
Norrønt flórr, jamfør engelsk floor ‘gulv’; beslektet med flo
fjøs
Kyrne i floren
åpne den tunge døra til floren
flor
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin flos ‘blomst’
(rik) blomstring; mengde av blomster
Frukttrærne står i fullt flor
Blomstenes flor
I overført betydning: rik utvikling eller utfoldelse
flor
SUBSTANTIV
Fra tysk
Tynt, vevd tøy; slør; jamfør gas
Hatter med flor
floragram
SUBSTANTIV
Varemerke
blomsterhilsen som sendes med bud til mottaker
nynorskordboka
flor
SUBSTANTIV
Frå tysk
Tynt, vove tøy; slør; jamfør gas
Ein hatt med flor
flor
SUBSTANTIV
Norrønt flórr, jamfør engelsk floor ‘golv’; samanheng med flo
fjøs
Gå i floren
gjødselrenne, skantil
flor
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin ‘blomster’; samanheng med flora
(rik) bløming; mengd av blomstrar
Frukttrea står i flor
I overført tyding: rik utvikling eller utfalding
floragram
SUBSTANTIV
Varemerke
blomsterhelsing som blir send med bod til mottakaren