bokmålsordboka
slør, spunshøl
SUBSTANTIV
Det å sløre
Seile slør
Få en slør fra vest
Være på en slør (påseilet)
slør
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; trolig av sloier
Tynt, gjennomsiktig stoff
Bruke rødt slør mot sola
Bære hatt med slør
Brudeslør, sørgeslør
Lette på sløret
Også: røpe noe
Ta sløret
Bli nonne
Lag av dis, lett tåke
Det lå et lett slør over himmelen
Røykslør
I overført betydning:
Glemselens slør
sløresegl, sløreseil
SUBSTANTIV
Seil som bare brukes under slør
nynorskordboka
slør
SUBSTANTIV
Frå lågtysk truleg av sloier ‘noko slepande’
Tynt, gjennomsynleg stoff til pryd eller vern; flor
Brudeslør
Hatt med slør
Bruke slør til å verne seg mot bistikk
Lette på sløret
òg: gjere kjent
Ta sløret
Bli nonne
Lag av dis; lett skodde
Skoddeslør
Røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
slør
SUBSTANTIV
Det å sløre
Segle slør
Få ein slør frå vest
På ein slør ((litt) drukken)
slørsopp
SUBSTANTIV
Slekt hos skivesoppane der unge soppar har eit slør under hatten; Cortinarius
sløresegl
SUBSTANTIV
Segl til å bruke under slør