wordify
bokmålsordboka
sløre
VERB
Av slør
Gjøre matt, uklar
Himmelen var sløret av lette skyer
Gråten slørte stemmen hans
sløre
VERB
Fra lavtysk, eller nederlandsk
Seile i vind som kommer på skrå bakfra
sløresegl, sløreseil
SUBSTANTIV
Seil som bare brukes under slør
nynorskordboka
sløre
VERB
Frå lågtysk, nederlandsk
Segle i vind som kjem på skrå bakantil
Dra etter seg; slepe
sløre
VERB
Av slør
Gjere uklar, dimme
Tynne skyer slørte til himmelen
Gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen
sløresegl
SUBSTANTIV
Segl til å bruke under slør
slørevind
SUBSTANTIV
Av sløre
Vind som kjem på skrå bakantil; rom vind