bokmålsordboka
flo
SUBSTANTIV
Jamfør færøysk floð femininum ‘regnskur’; samme opprinnelse som flod
regnskur, særlig i forbindelse med tordenvær
flo
SUBSTANTIV
Norrønt floð nøytrum
Periodisk stigning i vannstanden i havvann; stigende sjø; til forskjell fra fjære
Flo og fjære
Når er det flo?
Høyeste vannstand når sjøen har steget; høyvann; til forskjell fra fjære
Flo sjø
Som etterledd i ord som:
flo
SUBSTANTIV
Norrønt fló ‘flate, lag’
Horisontalt lag (av flere)
En flo torv
Legge silda i flør
flod
SUBSTANTIV
Fra tysk
Stor, bred elv
En flod av tårer
nynorskordboka
floe
SUBSTANTIV
Norrønt flói; samanheng med flo
floe
VERB
Av flo
Trekkje opp til flo(vêr); regne med floer
No floar det