wordify
bokmålsordboka
fiff
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘plystring’
knep
Ha sine fiff
fiff
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som fiff
Finklær, stas
Være i fiffen
I bestemt form entall: de fine, sosietet
De hørte til fiffen
fiffighet
SUBSTANTIV
Det å være fiffig
Bruke kløkt og fiffighet
Fiffig påfunn eller handling
Ulike tekniske fiffigheter
Vise fram diverse fiffigheter
fiffel
SUBSTANTIV
Fra svensk
Virksomhet som er ulovlig eller på grensen til å være ulovlig; snusk, lureri
Det var noe fiffel med regnskapet
Fiffel og bedrageri
nynorskordboka
fiff
SUBSTANTIV
Same opphav som fiff
Finklede, stas
Vere i fiffen
I bunden form eintal: dei fine; sosietet
Høyre til fiffen
fiff
SUBSTANTIV
Frå tysk ‘plystring’
knep, triks
Bruke sine fiff
fiffel
SUBSTANTIV
Frå svensk
Verksemd som er ulovleg eller på grensa til å vere ulovleg; snusk, lureri
Arbeid mot korrupsjon og fiffel
fiffe
VERB
stase, pynte
Fiffe seg på håret
Fiffe seg opp
Fiffe opp stova