wordify
bokmålsordboka
knep
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe
Lur framgangsmåte; finesse, grep
Lære seg knepene
Det er et lite knep med å få startet motoren
Listig påfunn
Vinne fram med list og knep
Knask eller knep
Utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
Barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
knepp
SUBSTANTIV
Det å kneppe; lite, kort smell
Høre et knepp i låsen
kneppkake
SUBSTANTIV
Av kneppe
Liten rund sirups- eller honningkake
kneppe
VERB
Lydord
Smelle med kort, tørr lyd
Låsen knepte i
Tiuren knepper og klunker
Brukt som adjektiv:
En kneppende lyd
klimpre
Kneppe på en gitar
nynorskordboka
knep
SUBSTANTIV
Frå l.ty. ‘knip’, tyding med innverknad frå ty Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe
Lur framgangsmåte; finesse, grep
Lære seg nokre knep
Listig påfunn
Prøve med list og knep
Knask eller knep
Utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
Ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
knepp
SUBSTANTIV
Det å kneppe; lite, kort smell
kneppe
VERB
Lydord
Klikke, knette, smelle kort og tørt
Høyre tiuren kneppe
Det knepte i låsen
Brukt som adjektiv:
Ein kneppande lyd
klimpre
Kneppe på ein gitar
kneppe
VERB
Av knapp; jamfør knappe
knappe
Kneppe att jakka
Leggje, felle i hop
Kneppe hendene