wordify
bokmålsordboka
finesse
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘finhet’
Detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet; fin nyanse; fint håndlag
Dette krever finesse
Tekniske finesser
Det er noen finesser med denne maskinen
nynorskordboka
finesse
SUBSTANTIV
Frå fransk ‘finleik’
Noko som er kunstferdig, raffinert, fikst, sinnrikt; fin nyanse; fint handlag
Tekniske finessar
Denne finessen må eg lære meg