bokmålsordboka
feta
SUBSTANTIV
Gresk hvit ost som modnes og selges i saltlake, tradisjonelt laget av sauemelk; fetaost
fetaost
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk fetta ‘skive’, fra gresk (tyri) feta ‘osteskive, ostebit’
Gresk hvit ost som modnes og selges i saltlake, tradisjonelt laget av sauemelk; feta
fete, feite
VERB
Norrønt feita
Gjøre fet; gjø
Fete opp dyr til slakt
Brukt som adjektiv
Fetende mat
Fete seg opp
Legge på seg
nynorskordboka
feta
SUBSTANTIV
Gresk kvit ost som blir modna og seld i saltlake, tradisjonelt laga av sauemjølk; fetaost
fetaost
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk fetta ‘skive’, frå nygresk (tyri) feta ‘osteskive, ostebit’
Gresk kvit ost som blir modna og seld i saltlake, tradisjonelt laga av sauemjølk; feta
fet
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som fet
Trådbunt, fedd, fete, fetje
fet
SUBSTANTIV
Norrønt fet; samanheng med fot
Ta eit fet
Fet for fet
Stegvis
Smått, seint