wordify
bokmålsordboka
fete, feite
VERB
Norrønt feita
Gjøre fet; gjø
Fete opp dyr til slakt
Brukt som adjektiv
Fetende mat
Fete seg opp
Legge på seg
fetetirsdag, feitetirsdag
SUBSTANTIV
Jamfør fransk mardi gras
Tirsdag etter fastelavnssøndag, siste dag før fasten
fetevare, feitevare
SUBSTANTIV
I flertall: varer som smør, ost, kjøtt og flesk
fetere
VERB
Fra fransk
Gjøre stas på; hylle, feire
Brukt som adjektiv
En fetert forfatter
nynorskordboka
fete
SUBSTANTIV
Samanheng med feit
feitleik, feite
fete
SUBSTANTIV
Av fate; jamfør fetel
Tåband, bøyel på skibinding
fete
SUBSTANTIV
Samanheng med fet
fetling
fete
SUBSTANTIV
Samanheng med fet
Trådbunt, fedd, fet