wordify
bokmålsordboka
gjø
SUBSTANTIV
Det å gjø
Sette i et gjø
gjø, gjøde
VERB
Norrønt gǿða; av god
Fôre ungdyr for å fete dem
Gjø opp griser
Brukt som adjektiv
Fet som en gjødd okse
Gjø seg
Gasse seg
Meske seg
gjø
VERB
Norrønt geyja
bjeffe, glamme
Hunden gjødde av full hals
gjøkesyre, gaukesyre, gauksyre, gjøksyre
SUBSTANTIV
Liten flerårig plante i slekta Oxalis i gjøkesyrefamilie; Oxalis acetosella
nynorskordboka
gjø
SUBSTANTIV
Norrønt gói, gǿ
I eldre tid: namn på månad som svarer til tidbolken frå slutten av februar til slutten av mars (etter torre); seinare òg: februar
gjø
SUBSTANTIV
Samanheng med gøyr
Opphovning og vondt i hand eller handledd på grunn av forrøyning
Få, ha gjø(a)
gjø, gjøde
VERB
Norrønt gǿða; av god
Fôre ungdyr for å gjere dei feite; feite
Gjø opp kalvar
Brukt som adjektiv
Feit som ein gjødd gris
Gjø seg
Gjere seg feit; meiske seg
gjødsle
gjødning
SUBSTANTIV
Av gjø med forelda gjøde ‘gjødsle’
gjødsel, særleg kjemisk