bokmålsordboka
fenad
SUBSTANTIV
Norrønt fenaðr; beslektet med fe
fenadknoke
SUBSTANTIV
fenadlår, fenalår
SUBSTANTIV
Spekelår, særlig av sau
nynorskordboka
fen
SUBSTANTIV
Norrønt fen
myr, sump, gjørme(jord), fene
fenad
SUBSTANTIV
Norrønt fénaðr; samanheng med fe
Kollektivt: fe, buskap
Gjete fenaden
fenadflokk
SUBSTANTIV
fenadknok, fenadknoke
SUBSTANTIV
(knoke av) fenadlår