wordify
bokmålsordboka
krøtter
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som kreatur
Fellesbetegnelse for småfe og storfe
Folk og krøtter
I overført betydning:
Ditt fordømte krøtter!
krøtterfôr
SUBSTANTIV
Fôr som brukes til krøtter
krøttersti
SUBSTANTIV
Sti som er opptråkket av krøtter
nynorskordboka
krøter, krøtter
SUBSTANTIV
Same opphav som kreatur
Samnemning for småfe og storfe; jamfør kreatur
krøteral, krøteravl, krøtteral, krøtteravl
SUBSTANTIV
feal
krøterhald, krøtterhald
SUBSTANTIV
Husdyrhald