wordify
bokmålsordboka
fei
SUBSTANTIV
Av feie
fetved, feitved
SUBSTANTIV
Ved med mye kvae eller tjære
feide
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med feig
Debatt, ordstrid, polemikk; jamfør avisfeide
Ha en feide med noen
Krig, strid
fading, feiding
SUBSTANTIV
Det å fade feide bli fadet
nynorskordboka
fei
SUBSTANTIV
Av feie
feitved
SUBSTANTIV
Ved med mykje kvae eller tjøre
feiar
SUBSTANTIV
Person som har som yrke å feie (piper, gater); jamfør gatefeiar og skorsteinsfeiar
fadar, feidar
SUBSTANTIV
Teknisk utstyr til å fade med