bokmålsordboka
feber
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin
Sykdomstilstand med høy kroppstemperatur
Ha 39 i feber
Ligge i feber
Som etterledd i ord som:
Som etterledd i ord som:
Hektisk virksomhet
feberfantasi
SUBSTANTIV
Fantasi som skyldes (høy) feber
feberkurve
SUBSTANTIV
Grafisk kurve over kroppstemperaturen til person med feber
feberredning
SUBSTANTIV
I ballspill: lynrask redning
Målvakten berget seieren med en feberredning i sluttminuttet
nynorskordboka
feber
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin
Sjukdomstilstand med høg kroppstemperatur
Ha høg feber
Ha 39 i feber
Liggje i feber
Som etterledd i ord som:
Som etterledd i ord som:
Oppjaging, egse, ihuge
feberville
SUBSTANTIV
feberfantasi
SUBSTANTIV
Fantasi som skuldast høg feber
Liggje i feberfantasiar
feberri
SUBSTANTIV
ri med feber