wordify
bokmålsordboka
farget, farga
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av farge
Som har (en viss) farge
Farget glass
Som etterledd i ord som:
ensfarget, ensfarga, rødfarget
Som har mørk hudfarge
Som er preget av noe
En svært farget framstilling av tiltalte
farge
VERB
Fra lavtysk; av farge
Gi (en annen) farge
Farge klær
Farge håret
Tøy som farger av i vask
prege, påvirke
Hennes politiske syn farger framstillingen
nynorskordboka
farga
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av farge
Som har (ein viss) farge
Farga hår
Som etterledd i ord som:
mangefarga, mangfarga, raudfarga
Som har mørk hudfarge
Prega, merkt
Framstillinga er politisk farga
Vere farga av miljøet
fargar
SUBSTANTIV
Person som driv med farging (av tøy, garn)
farg
SUBSTANTIV
Jamfør fergje
Noko tungt brukt til press
Leggje farg på noko
farge
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet; let, kulør
Fargane raudt og blått
Lyse og mørke fargar
Skifte farge
Huset er lyst på farge
Ho hadde fått farge etter ein dag i sola
Som etterledd i ord som:
grunnfarge, hårfarge, raudfarge
Stoff eller oppløysning med ein viss farge; fargestoff
Som etterledd i ord som:
oljefarge, plantefarge, vassfarge
Type kort i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Motspelaren følgjer fargen
preg
Ha ein politisk farge
Setje farge på
Friske opp
Dansarane sette farge på kvelden
Dei norske fargane
Fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
Laget forsvarer dei norske fargane
Vise farge
Openberre kva ein står for eller er god for
Det var viktig å få dei til å vise farge
Ta farge av
Bli prega av
Ord og uttrykk tek farge av tid og miljø