wordify
bokmålsordboka
fallent
SUBSTANTIV
Av italiensk fallire ‘svikte, skuffe, bedra’
Person som har gått fallitt
fallen
ADJEKTIV
Av falle
Som har falt (ned, bort eller lignende)
Som etterledd i ord som:
nyfallen, frafallen
syndig; som har brutt moralske normer
En fallen engel
Brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
I ord som:
tykkfallen, tjukkfallen, småfallen
Brukt som substantiv: død
Falne og sårede
nynorskordboka
fallent
SUBSTANTIV
Av italiensk fallire ‘svike, skuffe’
Person som har gått fallitt