wordify
bokmålsordboka
erteris
SUBSTANTIV
Jamfør ris
Del av erteplante som er over jorda; fellesbetegnelse for stengel, blader og skolmer på erteplante
Henge sammen som erteris
Være sammen nesten hele tiden
Helt fra de var små har de hengt sammen som erteris
ertesuppe, ertersuppe
SUBSTANTIV
suppe kokt på ert
Gul ertesuppe
Servere hjemmelaget ertesuppe
ert
SUBSTANTIV
Norrønt ertr flertall
Ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø; erteplante; Pisum sativum
Frø av ert brukt til mat
Gule og grønne erter
Erter, kjøtt og flesk
Tørkede erter
Ordene rant ut av henne som erter av en sekk
erte
VERB
Norrønt erta
Drive ap med; terge, tirre; egge
Erte broren sin
Være redd for å bli ertet
Han kunne erte på seg en stein
Brukt som adjektiv
Sende et ertende blikk
Et ertende smil
nynorskordboka
ert, erter
SUBSTANTIV
Norrønt ertr fleirtal
Eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø; erteplante; Pisum sativum
Frø av ert nytta til mat
Stua erter
Gule erter
Kjøpe erter
Ete kokte erter
ertebelg, erterbelg
SUBSTANTIV
belg på erteplante
erteblom, erteblome, erterblom, erterblome
SUBSTANTIV
Plante av erteblomfamilie; erteblomster
blomsterert