wordify
bokmålsordboka
enes
VERB
Av ene
Bli enige
De entes om å dele utgiftene
De kunne ikke enes
enecelle, eneselle
SUBSTANTIV
Fengselscelle for én person
Sitte i enecelle
enestyre
SUBSTANTIV
styre med ett medlem
Hun er både enestyre og daglig leder i selskapet
eneste
ADJEKTIV
Superlativ av ene
Som det ikke fins flere av
Være eneste arving
Min eneste søster
Det var det eneste riktige
De eneste partiene som ikke har sittet i regjering
Brukt som substantiv
Det eneste måtte være om …
Vi er ikke de eneste som tenker slik
Brukt forsterkende: enkelt
En eneste gang
Ikke en eneste
Hver eneste dag
nynorskordboka
einestyre
SUBSTANTIV
einevelde
styre med éin medlem
Han er dagleg leiar og einestyre i selskapet
eineståande
ADJEKTIV
Utan sidestykke; unik, makelaus
Eit eineståande tilfelle
Ho er eineståande
Eit eineståande resultat
Brukt som adverb
Eineståande snill
einast
VERB
Refleksiv av eine
Samle seg (om noko); sameinast, semjast
Einast (med ein) om noko