bokmålsordboka
em
SUBSTANTIV
Forkorting for europamesterskap
Vinne EM på skøyter
emalje
SUBSTANTIV
Av fransk émail; beslektet med smelte
Blankt, glassaktig materiale til overtrekk på metall
Smykker i gull og emalje
Hardt overflatelag på tann
Fluor styrker emaljen på tennene
emaljelakk
SUBSTANTIV
lakk som gir emaljelignende overflate
emaljør
SUBSTANTIV
Håndverker som arbeider med emalje
nynorskordboka
em
SUBSTANTIV
Forkorting for europameisterskap
Vinne EM på skeiser
emalje
SUBSTANTIV
Av fransk émail; samanheng med smelte
Blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
Ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
Hardt overflatelag på tann
Brus kan etse bort emaljen på tennene
emaljelakk
SUBSTANTIV
lakk som gjev ei emaljeliknande overflate
emaljør
SUBSTANTIV
Frå fransk
Handverkar som arbeider med emalje