bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som akt
Skriftlig utgreiing; (saks)dokument
Undertegne akten
En ny gjennomgang av sakens akter
SUBSTANTIV
Av latin actus ‘handling’, av agere ‘handle, sette i bevegelse’
En kirkelig akt
kjønnsakt; samleie
Bli avbrutt midt i akten
Hoveddel av et skuespill
Et skuespill i fem akter
Bli drept i siste akt
(bilde av) naken modell
Tegne akt
En kvinnelig, mannlig akt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Gi akt på sine omgivelser
Gi nøye akt på det som sies
Ta seg i akt
Passe seg (for noe)
Gi akt!
Stå i givakt
Holde i akt og ære
SUBSTANTIV
Av akter
I akterkant av lasteluka
nynorskordboka
eken
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av ake
ake
VERB
Norrønt aka
Flytte, skuve, gli smått og varsamt
Ake fram steinen
Ake seg fram på magen
Renne på kjelke, ski eller liknande
Ake på kjelke
Fare i vogn, slede eller liknande; sitje på
Sjåføren spurde om eg ville ake med han