wordify
bokmålsordboka
seremoni
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin ‘hellighet, hellig handling’
Høytidelig, tradisjonsbestemt (ofte symbolsk) handling
Kirkelige, militære seremonier
formalitet, dikkedarer
Gå rett på sak uten videre seremonier
seremoniell
SUBSTANTIV
Betegnelse på de seremonier som hører til ved en høytidelig anledning
Fyrstebryllupet skjedde under utfoldelse av det vanlige seremoniell
seremonimester
SUBSTANTIV
Person som sørger for at alt går som det skal ved en seremoni
seremoniell
ADJEKTIV
Som hører til eller består av seremonier
Nå har kongen bare seremonielle funksjoner
Formell, stiv, som overholder etiketten
Et seremonielt bukk
nynorskordboka
seremoni
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin ‘heilagdom, heilag handling’
Høgtidsam (tradisjonsbunden) (ofte symbolsk) handling
Avdukingsseremoni
Dåpsseremoni
Kyrkjelege, militære seremoniar
dikkedarar, formalitet
Gå rett på ei sak utan vidare seremoniar
seremoniell
SUBSTANTIV
Samnemning på dei seremoniane som høyrer til ved visse høve
Stortinget vart oppløyst med det vanlege seremoniell
seremonimeister
SUBSTANTIV
Person som syter for at alt går rett føre seg i ein seremoni
seremoniell
ADJEKTIV
Som høyrer til eller følgjer visse seremoniar
Kongen har no berre visse seremonielle funksjonar
Formell, stiv, som held seg til etiketten
Eit seremonielt bukk