wordify
bokmålsordboka
egle
VERB
Trolig beslektet med agg
Yppe til strid eller slagsmål; terge
Egle til bråk
Egle opp
Provosere fram reaksjon
Hisse opp
Erte opp
Artisten egler opp publikum
Ungdommer som egler hverandre opp
Egle seg inn på
Trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
Han eglet seg inn på folk i køen
eglete, eglet
ADJEKTIV
Som er fæl til å egle trettekjær, kranglevoren
egle opp
Provosere fram reaksjon; hisse opp; erte opp
Artisten egler opp publikum
Ungdommer som egler hverandre opp
Se: egle
nynorskordboka
egle
VERB
Truleg samanheng med agg
Prøve å få til strid eller slagsmål; yppe, eggje; terge
Stå og egle
Egle opp
Provosere fram reaksjon
Hisse opp
Erte opp
Egle opp folk med spitord
Egle seg inn på
Trengje seg inn på (med provoserande framferd)
Brautande karar som eglar seg inn på andre
eglete
ADJEKTIV
Som er lei til å egle eglen
eglen
ADJEKTIV
Som er lei til å egle trettekjær, kranglevoren; eglete
egle opp
Provosere fram reaksjon; hisse opp; erte opp
Egle opp folk med spitord
Sjå: egle