bokmålsordboka
eglete, eglet
ADJEKTIV
Som er fæl til å egle; trettekjær, kranglevoren
egle
VERB
Trolig beslektet med agg
Yppe til strid eller slagsmål; terge
Egle til bråk
Egle opp
Provosere fram reaksjon
Hisse opp
Erte opp
Artisten egler opp publikum
Ungdommer som egler hverandre opp
Egle seg inn på
Trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
Han eglet seg inn på folk i køen
nynorskordboka
eglete
ADJEKTIV
Som er lei til å egle; eglen