wordify
bokmålsordboka
yppe
VERB
Norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’
Refleksivt: kjekke seg, briske seg
En skrythals som alltid ypper seg
Egge til, hisse til
Yppe strid
yppersteprest
SUBSTANTIV
øversteprest
ypperlig
ADJEKTIV
Av eldre dansk ypper; se ypperst
utmerket, utmerka
ypperst
ADJEKTIV
Superlativ av eldre svensk og eldre dansk ypper ‘fremragende’, trolig fra lavtysk upper ‘øvre’, av opp
Aller best, mest fremragende
nynorskordboka
yppe
VERB
Norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’
lyfte, løfte
Han yppa akslene
Yppe på seg
vekkje, vekke, valde
Yppe kiv, strid, trette, ufred
òg i uttrykk:
Yppe til uro, ufred o l
eggje, egge
Berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
Briske seg; vise ein utfordrande oppførsel; skape seg til; egle seg innpå, krangle seg innpå
Yppar du, eller?
Du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Yppe seg
Refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand)
òg: vise seg
Yppe seg mot herren sin
Han tok til å yppe seg politisk òg
Ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
yppe seg
Refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand); òg: vise seg
Yppe seg mot herren sin
Han tok til å yppe seg politisk òg
Ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Sjå: yppe