wordify
bokmålsordboka
dønn
SUBSTANTIV
Norrønt dynr
Sterk, hul lyd med kraftig gjenlyd; drønn
Høre dønnet fra havet
dønning
SUBSTANTIV
Av lavtysk düning ‘strekking’
Langsom havbåre før eller etter sterk vind
Vi kjente dønningene
ettervirkning
Dønningene etter striden
dønnværing
SUBSTANTIV
Jamfør -væring
Person fra Dønna på Helgeland
dønne
VERB
Norrønt dynja; av dønn
dundre, larme, drønne
Fossen dønner
Rope så det dønner
nynorskordboka
døn, dønn
SUBSTANTIV
Norrønt dynr; samanheng med dun og dynje
Sterk, hol lyd med kraftig gjenlyd; drøn, drønn
Høyre dønet frå tora
dønning
SUBSTANTIV
Av lågtysk düning ‘strekking’
Langsam havbåre før eller etter sterk vind
Skipet rulla i dei tunge dønningane
etterverknad
Dønningane etter striden
dønnværing
SUBSTANTIV
Jamfør -væring
Person frå Dønna på Helgeland