wordify
bokmålsordboka
duste
VERB
støve
strø, drysse, pudre
Tørke støv
Duste av bordet
Boltre seg, leke
duge, virke, nytte
Ikke duste til noe
dustemikkel
SUBSTANTIV
tomsing
Han er en skikkelig dustemikkel
dustete, dustet
ADJEKTIV
Støvete
En dustete ørkenby
Tomsete, toskete
En dustete debatt
nynorskordboka
duste
VERB
Av dust
støve
strø, strøye; pudre
Tørke støv
Duste av bordet
Boltre seg, leike
duge, verke, nytte
Ikkje duste til noko
dustemikkel
SUBSTANTIV
tomsing, dåsemikkel
Aldri rådlaus, men ein dustemikkel
dustete
ADJEKTIV
støvete
tomsete, toskete
duse
VERB
Norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’
døse, dorme; kvile
Sitje og duse
Dempe, spakne
Vinden duser
Duse ned lyset
Stusse, lure på
Duse på noko