wordify
bokmålsordboka
dupper
SUBSTANTIV
Særlig i fotball: høyt skudd hvor ballen duppe kjapt, ofte med skru
Hun skjøt en dupper som gikk like over mål
dupp
SUBSTANTIV
Av duppe; beslektet med dobb
flytekule eller lignende på fiskesnøre; jamfør dobbe
Barna fisket med dupp og agn
Full som en dupp
Svært full
dupp
SUBSTANTIV
Av duppe
Dypping i væske; dypp
Bevegelse nedover; bukk, bøying, vipp
Skuddet fikk en dupp
Etter duppen i fjor har verdien steget igjen
Kort blund; dubb
Ta seg en dupp
Saus, melk eller særlig fett til å dyppe matbiter i; duppe; jamfør dipp
Ha persille i duppen før servering
duppe
SUBSTANTIV
Saus, melk eller særlig fett til å dyppe matbiter i; dupp; jamfør dipp
nynorskordboka
duppe
SUBSTANTIV
Mjølk, saus eller særleg feitt brukt attåt mat eller til å duppe matbetar i; dupp; jamfør dipp
Ho serverte klubb med duppe