wordify
bokmålsordboka
driste
VERB
Av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig
driste seg
Ha mot til å bevege seg i en retning; våge seg
Driste seg ut på isen
Driste seg hjem
Han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
Se: driste
driste seg til
Være freidig nok til; ha mot til; våge, tore
Driste seg til å ta det siste kakestykket
Driste seg til å si sin mening
De dristet seg til en tur ut i uværet
Se: driste
nynorskordboka
driste
VERB
Av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig
driste seg
Ha mot til å flytte seg i ei retning; våge seg
Driste seg ut i kulda
Vi drista oss bort til kakebordet
Driste seg frampå med meiningane sine
Sjå: driste
driste seg til
Vere freidig nok til; ha mot til; våge, tore
Han drista seg til ei forklaring på mysteriet
Ho drista seg til å kritisere forslaget
Driste seg til å gå ut på kanten
Sjå: driste