bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Jamfør drepe
Noe drepende
Ta drepen på
Ta knekken på
ødelegge
Være drepen
Være uutholdelig
Arbeidet er drepen
VERB
Norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffe
Ta livet av
Drepe noen med kniv
Bli drept i trafikken
Brukt som substantiv:
Den drepte er i 20-årsalderen
Drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg
Stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst
Ulykken drepte alle følelsene i henne
nynorskordboka
drepar
SUBSTANTIV
Noko eller nokon som drep
drep
SUBSTANTIV
Jamfør drepe
Noko drepande
Ta drepen på
Ta knekken på
øydeleggje
Vere drepen
Vere svært hardt eller keisamt
Dette arbeidet er drepen