wordify
bokmålsordboka
dobbelt, dobbel
ADJEKTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’
Sammensatt av to like eller lignende deler
Dobbelte dører
Koffert med dobbelt bunn
Brukt som adverb
Brette arket dobbelt
Dobbelt bestemmelse
Substantivfrase med både determinativ (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
Dobbelt bokføring
Dobbelt bokholderi
Dobbelt konsonant
To like konsonanter skrevet etter hverandre
dobbeltkonsonant
Dobbelt opp
To ganger en oppgitt mengde
En kan ikke få dobbelt opp av alt
Dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
Dobbelt tonelag
tonem 2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
I dobbelt forstand
Med to betydninger
Hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
Komme under dobbelt ild
Bli beskutt fra to sider
Se dobbelt
Se to synsbilder av de samme omgivelsene
Som kan tolkes på to måter
Et begrep med dobbelt betydning
To ganger så mye
En dobbelt glede
Dobbelt porsjon
Gjøre dobbelt arbeid
Brukt som adverb
Dobbelt ergerlig
Dobbelt så stor
Brukt som substantiv
øk masketallet til det dobbelte
Brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
Gå til ordforklaring for "dobbelt"
dobbeltagent
SUBSTANTIV
Person som er agent for to stater samtidig, men som bare er lojal mot den ene
Gå til ordforklaring for "dobbeltagent"
dobbeltbekkasin
SUBSTANTIV
Gråhvit vadefugl i snipefamilie med svartaktige tverrstriper; Gallinago media
Gå til ordforklaring for "dobbeltbekkasin"
dobbeltbinding
SUBSTANTIV
Kjemisk binding mellom atomer dannet av to elektronpar
Gå til ordforklaring for "dobbeltbinding"
nynorskordboka
dobbel, dobbelt
ADJEKTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’
Samansett av to like eller liknande delar
Doble vindauge
Koffert med dobbel botn
Brukt som adverb
Brette arket dobbelt
Dobbel bestemming
Substantivfrase med både determinativ (bestemmarord) og substantiv i bunden form
‘dette landet’ har dobbel bestemming
Dobbel bokføring
Dobbelt bokhald
Dobbel bunden form
dobbel bestemming
Dobbel konsonant
To like konsonantar skrivne etter kvarandre
dobbelkonsonant
Dobbelt opp
To gonger ei gjeven mengd
Dei har dobbelt opp av alt
Dobbel statsborgarskap
statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
Dobbelt tonelag
tonem 2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
I dobbel forstand
Med to tydingar
Korpset må i dobbel forstand vere med på notane
Kome under dobbel eld
Bli påteken, overfallen frå to kantar
Sjå dobbelt
Ha to synsbilete av same omgjevnader
Som kan tolkast på to måtar
Eit ord med dobbel tyding
To gonger så mykje
Dobbel pris
Ha dobbel glede av noko
Brukt som adverb
Dobbelt så stor
Vere dobbelt tragisk
Brukt som substantiv
Auke talet til det doble
Brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka
dobbelagent, dobbeltagent
SUBSTANTIV
Person som er agent for to statar samstundes, men som berre er lojal mot den eine
dobbelbekkasin, dobbeltbekkasin
SUBSTANTIV
Gråkvit vadefugl i snipefamilie med svartaktige tverrstriper; Gallinago media
dobbelbinding, dobbeltbinding
SUBSTANTIV
Kjemisk binding mellom atom danna av to elektronpar