bokmålsordboka
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin; av disiplin
Som gjelder det å opprettholde disiplin
En disiplinær forseelse
Disiplinære tiltak
Ha disiplinære problemer
Eleven ble utvist av disiplinære årsaker
SUBSTANTIV
reglement for oppførsel for personer som er underlagt streng disiplin
SUBSTANTIV
Strafflignende reaksjon eller refs for brudd på reglement; jamfør disiplinærsak
Få disiplinærstraff for brudd på de etiske reglene
disiplinærsak
SUBSTANTIV
sak som føres (internt i institusjon, bedrift, idrettsklubb eller lignende) mot en person som er beskyldt for brudd på et reglement; jamfør disiplinærstraff
Reise disiplinærsak mot noen
nynorskordboka
disiplinær
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå mellomalderlatin; av disiplin
Som gjeld det å halde ved lag disiplin
Disiplinære tiltak
Disiplinære reaksjonar
Dei disiplinære forholda ved skulen
disiplinærbrot, disiplinærbrott
SUBSTANTIV
Soldaten vart dimittert etter mange disiplinærbrot
disiplinærstraff
SUBSTANTIV
Straffliknande reaksjon eller refsing for brot på reglement; jamfør disiplinærsak
Få disiplinærstraff for dårleg oppførsel