Av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'
Diakritisk tegn () som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder; accent circonflexe, møne
I språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter
Av lat. (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'
Diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder; møne, accent circonflexe
I spraakv: særskilt (oftast langdrege el modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (inf), i visse trønderske og nordnorske dialektar