bokmålsordboka
møne
SUBSTANTIV
Norrønt mǿnir m; beslektet med mǿna
Kanten der to skrå takflater støter sammen, takrygg
Oppe på mønet
møneås
SUBSTANTIV
nynorskordboka
møne
SUBSTANTIV
Av møne
møne
SUBSTANTIV
Norrønt mǿnir m; samanheng med man
Kant der to skrå takflater støyter saman; takrygg, raust
Oppe på mønet