bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Vanskelighet som oppstår når noe skal gjøres eller læres for første gang; begynnervanske
SUBSTANTIV
Feil som skjer på grunn av manglende erfaring eller kunnskap innenfor et nytt felt
En vanlig begynnerfeil
SUBSTANTIV
Bok som gir en enkel innføring i et emne
SUBSTANTIV
Av begynne
Første del av et forløp eller en periode; det at noe begynner; start
I begynnelsen av ungdomstiden
Ved begynnelsen av året
På begynnelsen av 2000-tallet
Dette er bare begynnelsen
Fra begynnelse til slutt
Et prosjekt i sin spede begynnelse
La meg begynne med begynnelsen
Dette er ikke nok, men det er i hvert fall en god begynnelse
Stå ved begynnelsen av sin karriere
Begynnelsen på slutten
Første tegn på at noe går mot en avslutning
Er dette begynnelsen på slutten for regjeringen?
nynorskordboka
byrje
VERB
Norrønt byrja; samanheng med bere ‘lyfte opp’
Gå i gang med; ta til med; begynne
Byrje spelet
Byrje livet på nytt
Byrje å gå i førevegen
Byrje med to tomme hender
Byrje for seg sjølv
Skape si eiga næringsverksemd
Etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
Til å byrje med
I førstninga
Til å byrje med gjekk det greitt
Gå først i gang; begynne
Det er eg som skal byrje
Ta til; bli sett i gang; begynne
Ferien var slutt og skulen byrja att
Syne tidlege teikn til; vere i ferd med; begynne
Byrje å bli gammal
Ha utgangspunkt
Stien byrjar ved dammen
byrje for seg sjølv
Skape si eiga næringsverksemd
Etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
Sjå: byrje
byrje med to tomme hender
Utan å eige noko, utan startkapital; Sjå: hand