bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Person som begynne med noe
Et kurs for begynnere
SUBSTANTIV
Av begynner
Bok som gir en enkel innføring i et emne
SUBSTANTIV
Av begynner
Feil som skjer på grunn av manglende erfaring eller kunnskap innenfor et nytt felt
En vanlig begynnerfeil
SUBSTANTIV
Av begynner
Lønn en får når en begynner i en stilling og ikke har opptjent ansiennitet
Begynnerlønnen for sivilingeniører har økt kraftig
nynorskordboka
begynne
VERB
Av lågtysk beginnen
Gå i gang med; ta til med; byrje
Begynne arbeidet
Begynne å gå
Begynne på nytt
Begynne på skulen
Gå først i gang; byrje
Kven skal begynne?
Ta til; bli sett i gang; byrje
Møtet begynner kl. 13
Skuleåret begynner i august
Brukt med upersonleg subjekt
Det begynte å regne
Syne tidlege teikn til; vere i ferd med
Ho begynner å bli gammal
Ha sitt startpunkt
Stien begynner ved parkeringsplassen
Begynne for seg sjølv
Skape si eiga næringsverksemd
Seie opp jobben og begynne for seg sjølv
Til å begynne med
I byrjinga
Førebels
Til å begynne med var skulpturen omstridd