bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av engelsk buff ‘slag, støt’
Fjærende støtfanger på jernbanevogn og lignende
Noe som demper motsetninger; støtpute
Han skal være en buffer mellom de stridende partene
En bør ha en økonomisk buffer til uforutsette utgifter
Midlertidig lagerplass i datamaskin som hindrer overbelastning eller lignende
I kjemi: kortform av bufferløsning
SUBSTANTIV
Nøytral sone mellom to rivaliserende stater; jamfør buffer
SUBSTANTIV
Mindre stat som ligger mellom to rivaliserende stater; jamfør buffer
bufferlager
SUBSTANTIV
Lager av varer som brukes for å jevne ut svingninger i markedet; jamfør buffer
nynorskordboka
buffer
SUBSTANTIV
Av engelsk buff ‘slag, støyt’
Fjørande støytfangar på jernbanevogn og liknande
Noko som hindrar samanstøyt, veikjer motsetnader eller liknande; støytpute
Informasjonsavdelinga blir ein buffer mellom pressefolk og statsråden
Ha ein økonomisk buffer som er stor nok til å takle uventa utgifter
Mellombels lagerplass i datamaskin som hindrer overbelasting eller liknande
I kjemi: kortform av bufferløysning
bufferlager
SUBSTANTIV
Lager som blir bygt opp for å garantere at ei vare alltid finst på marknaden slik at prisen held seg jamn; jamfør buffer
bufferløysning
SUBSTANTIV
I kjemi: løysning der surleiksgraden blir lite endra ved tilsetjing av syre eller base
buffersone
SUBSTANTIV
Nøytral sone som ligg mellom to større, rivaliserande statar og hindrar militære konfliktar; jamfør buffer