bokmålsordboka
reserve
SUBSTANTIV
Fra fransk
Noe som reserveres, holdes i beredskap
Ha penger i reserve
Ha skjulte reserver
Være reserve på A-laget
Militære stridskrefter som ikke er i aktiv tjeneste
reservedel
SUBSTANTIV
Maskindel som kan settes inn i stedet for en ødelagt eller utslitt del
reservedelslager
SUBSTANTIV
reservelager
SUBSTANTIV
nynorskordboka
reserve
SUBSTANTIV
Fransk
Noko(n) som ein har i bakhand, og som kan brukast når det trengst
Arbeidskraftreserve
Valutareserve
Ha pengar i reserve
Ha store reservar
Vere reserve på A-laget
Militære stridskrefter som ikkje er i aktiv teneste
reservedel
SUBSTANTIV
Maskindel som ein kan setje inn i staden for ein øydelagd eller utsliten del
reservefond
SUBSTANTIV
Midlar (i bank eller aksjeselskap) som er sette av til å dekkje (større) underskot, uventa utgifter og liknande
reserveforsyning
SUBSTANTIV