bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra fransk av brique ‘murstein’, opphavlig germansk; samme opprinnelse som brikke
Masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)
Gressbrikett, kullbrikett, torvbrikett
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, i betydning 3 etter engelsk chip ‘skive’; beslektet med brekke
Lite, flatt stykke; liten plate
Plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
En heklet brikke lå på bordet
Som etterledd i ord som:
Figur eller lignende til brettspill
Som etterledd i ord som:
Bit av puslespill
I overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
Være en liten brikke i et stort spill
Brikkene faller på plass
Sammenhengen blir klar
Det blir en løsning på den kompliserte situasjonen
I elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets
brikkespill, brikkespell
SUBSTANTIV
nynorskordboka
brik
SUBSTANTIV
Norrønt brík
Brika på galleriet
Over alle brikar (over alle grenser, allstad)
Låg (stundom laus) bordvegg
Båsbrik
Skilbrik
brikke
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, i tyding 3 etter engelsk chip ‘skive’; samanheng med brekke
Lite, flatt stykke; lita plate
Lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
Setje ølglaset på ei brikke
Som etterledd i ord som:
Figur eller liknande til brettspel
Som etterledd i ord som:
Bit av puslespel
I overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
Vere ei brikke i stormaktsspelet
Brikkene fell på plass
Samanhengen blir tydeleg
Det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen
I elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins
brikett
SUBSTANTIV
Frå fransk av brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikke
Mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)
Grasbrikett
Kolbrikett
brikettere
VERB
Lage brikettar