wordify
bokmålsordboka
borte
ADVERB
Norrønt burtu, brottu; jamfør bort
På et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt; til forskjell fra oppe og nede
Arbeide borte på jordet
Katten sitter borte ved ovnen
Borte bra, men hjemme best
Borte vekk
Sporløst forsvunnet
Tyvegodset er borte vekk
Ikke til stede; forsvunnet, fraværende
Være borte fra arbeid
Saksa er blitt borte
Hun var og ble borte
Holde seg borte fra
Ikke bruke
Holde seg borte fra alkohol
Være borte
bevisstløs
Han var borte et øyeblikk
Bli borte på sjøen
blive, bli
Bli borte
Forsvinne, utebli
dø
Ikke være borte
Være dyktig
bortekamp
SUBSTANTIV
I idrett: kamp på bortebane
Gå til ordforklaring for "bortekamp"
borteboer, bortebuer
SUBSTANTIV
Elev, student som ikke bor hos foreldrene under studiene
bortelag
SUBSTANTIV
I idrett: lag som spiller på bortebane
nynorskordboka
bortan
ADVERB
Hit frå ein stad som ligg imot eller på den andre sida
Bortan om fjorden
Brukt som preposisjon: bortanfrå, bortantil; bortanfor
Bortan elva
bortanfor, bortafor
PREPOSISJON
På den andre sida (av); lenger bort enn
Bortanfor berget
Eg hadde ei venninne tre hus bortanfor
bortanfrå
PREPOSISJON
Frå ein stad som ligg på andre sida eller noko unna
Brukt som adverb
Langt bortanfrå
bortanom
PREPOSISJON
bortanfor